Hanne Haavind

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hanne Haavind
Født1945Rediger på Wikidata
Oslo
BeskjeftigelsePsykolog Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo

Hanne Haavind (født 25. mai[trenger referanse] 1945 i Oslo) er en norsk psykolog med doktorgrad. Hun er professor emerita ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo der hun var professor fra 1992.[1]

Hun er også tilsatt som professor II i tverrfaglig kjønnsforskning ved KVINNFORSK ved UiT – Norges arktiske universitet.[2] Haavind har sin utdannelse fra Universitetet i Oslo hvor hun tok sin embetseksamen i psykologi i 1970. Hun reiste til Tromsø i 1971 hvor hun jobbet som psykolog i barne- og ungdomspsykiatrien i to år, før hun ble tilsatt som universitetslektor på det nyetablerte Universitetet i Tromsø ved Institutt for samfunnsvitenskap. Hun tok sin dr.philos. ved Universitetet i Oslo i 1989. Hun var tilsatt som førsteamanuensis samme sted fra 1984, og professor fra 1992. Hun har også vært forskningsleder ved Forskningsrådets sekretariat for kvinneforskning. Parallelt med sin forskervirksomhet har hun arbeidet som psykologspesialist og hatt deltidspraksis som psykoterapeut.[1]

Forskning[rediger | rediger kilde]

Haavind er en internasjonalt anerkjent kjønnsforsker og har en omfattende produksjon av forskningsartikler og bokutgivelser bak seg. Hun har hatt spesiell interesse for barns oppvekst og utvikling, foreldreskap og omsorg, makt og kjærlighet i forhold mellom menn og kvinner, personlige og sosiale endringer i kvinnelivet og fortolkende metoder i psykologisk forskning. Blant hennes mest kjente publikasjoner er boka «Liten og stor» fra 1987 (som også ble doktoravhandlingen)[1] og antologien «Myten om den gode mor» (1973). Haavind vakte tidlig oppsikt da hun stilte spørsmål ved psykologiens rådende oppfatning om at mors sentrale rolle i foreldreskapet var tuftet på biologiske forutsetninger som kun gjaldt kvinner. Hun er kjent for å ha utviklet forskningsmetoden livsformsintervjuet.[3] Det er utviklet som en metodisk innfallsvinkel for å få satt lys på menneskers emosjonelle forhold til hverdagshendelser. Metoden synliggjør forbindelsen mellom kunnskap om samfunn og familieliv og parforhold og oppvekst for å forstå hvordan barn og voksne både påvirker og påvirkes av sine livsbetingelser.

Haavind har vært gjesteforsker ved flere utenlandske universiteter: Department of Psychology ved UCLA, USA, Institute of Human Development ved UC Berkeley, USA, Institut for psykologi ved Københavns Universitet, Danmark og Department of Psychology ved University of Adelaide i Sør-Australia i Australia.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 2016 ble Haavind slått til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for kjønnsforskning.[3] Hun har også mottatt Bjørn Christiansens minnepris for artikkelen «Midt i tredje akt? Fedres deltakelse i det omsorgsfulle foreldreskap».[4]

Verv[rediger | rediger kilde]

Hennes politiske engasjement har fokus på forskningspolitikk. Hun har blant annet vært styreleder ved Norges allmennvitenskapelige forskningsråds Sekretariat for kvinneforskning hvor en av hovedmålsettingene har vært å integrere kjønnsperspektiv i flere forskningsfelt.

  • 2009–2013: Styremedlem ved Universitetet i Oslo
  • 2007-2013: Styreleder, Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK), UIO
  • 2007-forts.: Medlem, Billighetserstatningsutvalget, Bærum kommune; Oppreisningsutvalget Akershus fylkeskommune
  • 2007-2008: Medlem, Barnelovutvalget. Barne- og likestillingsdepartementet
  • 2005-2008: Prodekan, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og medlem av fakultetsstyret, UiO
  • 2005-2008: Medlem, Forskningskomitéen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO
  • 2001-2008: Medlem, senere styreleder for Regionalt kompetansesenter for barn og unges psykiske helse i Helseregion Sørøst
  • 1999-2000: Medlem av programstyret for Programmet for velferdsforskning, Norges forskningsråd
  • 1995-1999: Medlem av programstyret for forskningsprogrammet Mental helse, Norges forskningsråd
  • 1994-2001: Styreleder for Senter for kvinneforskning, UiO
  • 1987-1990: Nestleder for styret, Arbeidsforskningsinstituttet
  • 1986-1988: Medlem, Mannsrolleutvalget, Barne- og familiedepartementet
  • 1979-1981: Styreleder, NAVFs sekretariat for kvinneforskning

Utvalgte utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Haavind, Hanne (1982). Makt og kjærlighet i ekteskapet. I Haukaaa, Hoel og Haavind (red.) Kvinneforskning. Bidrag til samfunnsteori. Oslo: Universitetsforlaget
  • Haavind, Hanne (1987). Liten og stor. Mødres omsorg og barns utviklingsmuligheter. Oslo: Universitetsforlaget
  • Haavind, Hanne (2000). Kjønn og fortolkende metode: Metodiske muligheter i kvalitativ forskning (red.) Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Haavind, Hanne (2002). What is gender about - when women are no longer and not yet?, I C. von Hofsten & L Backman (red.), Psychology at the turn of the Millenium, vol. 2: Social and clinical issues. London: Psychology Press.
  • Haavind, Hanne (2011). Utvikling og deltakelse. Livsformsintervju som klinisk instrument med barn og unge, I Anna Louise Von der Lippe & Michael Helge Rønnestad (red.). Det kliniske intervjuet. Bind II. Praksis med ulike klientgrupper.  Gyldendal Akademisk. 
  • Haavind, Hanne & Øvreeide, Haldor (red.) (2016). Barn og unge i psykoterapi, bind 1 og 2. Gyldendal Akademisk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Hanne Haavind: En hverdagslig forsker, Apollon, 2002 (publisert på nett 3. januar 2014).
  2. ^ «Haavind, Hanne». Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 28. januar 2017. 
  3. ^ a b Hanne Haavind slås til ridder, Universitetet i Oslo, 17. februar 2016.
  4. ^ Torkil Berge, Fanny Duckert, Monica Martinussen, Inger Hilde Nordhus (2007). «Bjørn Christiansens minnepris». Norsk psykologiforening. Besøkt 28. januar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hanne_Haavind&oldid=23426462»